Bakgrunnen for konflikten
Den første halvdelen av 1990-tallet ble Balkan åsted for de verste krigshandlingene som hadde funnet sted i Europa siden andre verdenskrig. Krigen omfattet store deler av det tidligere Jugoslavia, og gikk spesielt hardt utover Bosnia-Hercegovina og Kroatia. I et forsøk på å skape fred ble FN tidlig involvert med styrker gjennom blant annet UNPROFOR fra 1992.
I kjølvannet av massakren i Srebrenica sommeren 1995, fikk det internasjonale samfunn på plass Dayton-avtalen. Avtalen markerte slutten på omfattende krigshandlinger og førte til at Nato satte inn 60 000 soldater gjennom IFOR. Året etter ble denne styrken erstattet av SFOR som stod i landet til 2004 – en periode av Bosnia-Hercegovinas historie som har vært preget av stabilitet.
Om denne operasjonen
Operation EU Force Althea ble 2. desember 2004 arvtakeren til SFOR. Operasjonen ble gitt mandat gjennom FNs sikkerhetsråd resolusjon 1575 (2004). Operasjonens hovedoppgaver var, og er fremdeles, å støtte og trene den bosniske hæren, å opprettholde Bosnia-Hercegovinas stabilitet og sikkerhet samt støtte EUs arbeid i landet. Til forskjell fra de foregående operasjonene fikk Althea mandat til å støtte bekjempelsen av organisert kriminalitet.
Althea bestod opprinnelig av 7000 soldater, men antallet har gjentatte ganger blitt endret i lys av en forbedret sikkerhetssituasjon. I dag er antallet omtrent 600 fra et titalls EU-land og partnernasjoner. Hovedkvarteret befinner seg i Camp Butmir i Sarajevo.
Norges bidrag
Norge bidro med stabs- og liaisonoffiserer samt støttepersonell til Althea i perioden 2005–2008.
