Bakgrunnen for konflikten
Den første halvdelen av 1990-tallet ble Balkan åsted for de verste krigshandlingene som hadde funnet sted i Europa siden andre verdenskrig. Krigen omfattet store deler av det tidligere Jugoslavia, og gikk spesielt hardt utover Bosnia-Hercegovina og Kroatia. I et forsøk på å skape fred ble FN tidlig involvert med styrker.
I kjølvannet av massakren i Srebrenica sommeren 1995, fikk det internasjonale samfunn på plass Dayton-avtalen. Avtalen markerte slutten på omfattende krigshandlinger og førte til at Nato satte inn 60 000 soldater gjennom IFOR. Året etter ble denne styrken erstattet av SFOR som stod i Bosnia-Hercegovina til 2004.
Om denne operasjonen
Natos hovedkvarter i Sarajevo er arvtakeren etter SFOR og ble opprettet i 2004. Bidraget er betydelig mindre og har en annen rolle enn tidligere. Hovedoppgavene er bistå Bosnia-Hercegovina i gjennomføringen av reformer av forsvaret, og å jobbe for integrasjon i europeiske og internasjonale institusjoner. Målet er at Bosnia-Hercegovina skal ha et forsvar på tvers av etniske skillelinjer som kan ivareta landets sikkerhet.
Hovedkvarteret støtter også Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i deres arbeid med å spore opp krigsforbrytere. Dessuten støttes også EU-operasjonen Althea.
Norges bidrag
Norge bidro siden desember 2004 med i overkant av 30 stabsoffiserer til hovedkvarteret. På 2010-tallet rullerte norske offiserer på å fylle stillingen som nestkommanderende i den militære delen av hovedkvarteret, og som sjef for Nato sitt rådgiverteam. Forsvaret avsluttet sitt engasjement i hovedkvarteret høsten 2020.
