Bakgrunnen for konflikten
Nord-Makedonia var en del av Jugoslavia før landet gikk i oppløsning i 1992. Konflikten som i større eller mindre grad omfattet alle de fem andre republikkene som utgjorde Jugoslavia, spredte seg aldri på samme måte til Nord-Makedonia. Samtidig som Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Kosovo ble hjemsøkt av de blodigste krigshandlingene i Europa etter andre verdenskrig, forble områdene rundt Nord-Makedonias grenser rolige og stabile.
Om denne operasjonen
UNPREDEP ble opprettet i forbindelse med termineringen av UNPROFOR i Nord-Makedonia i mars 1995. FN-styrkene ble opprinnelig satt inn i landet i februar 1993, etter anmodning fra lokale myndigheter. Hensikten var å unngå at det brøt ut konflikt eller krigshandlinger.
FN-styrkene skulle holde øye med og rapportere alle hendelser, og hindre sammenstøt, i grenseområdene mellom Nord-Makedonia og det tidligere Jugoslavia. På denne måten skulle man hindre at situasjonen kom ut av kontroll og kunne true fred og stabilitet i Nord-Makedonia.
UNPREDEP, og dermed også Norges bidrag, ble avsluttet 1. mars 1999 ettersom mandatet ikke ble forlenget i FNs sikkerhetsråd. Avgjørelsen ble møtt med bekymring blant flere land, blant annet USA og Nord-Makedonia selv, siden man fryktet at den ustabile situasjonen i Kosovo skulle spre seg til landet.
Norges bidrag
Det norske kompaniet, som var en del av UNPROFOR-styrken, fortsatte sitt bidrag som en del av UNPREDEP. Kompaniets hovedoppgave var å observere og rapportere aktivitet innenfor den nordiske bataljonens, Nordbat, ansvarsområde. Den største delen av kompaniet hadde tilholdssted på det nord-makedonske høyfjellet nord for Skopje, på grensen til Kosovo, hvor man bemannet flere observasjonsposter.
Oppdraget ble løst ved observasjonspostene og patruljer til fots og med kjøretøyer. Norge hadde også representanter i Nordbats hovedkvarter i byen Petrovec, og ved operasjonens hovedkvarter i Skopje.
I perioden 1998-1999 var brigader Ove J. Strømberg styrkesjef for operasjonen.
