Bakgrunnen for konflikten
Da India og Pakistan ble uavhengige stater i 1947 fikk Kashmir, som en fyrstestat, velge mellom å bli integrert i ett av de to landene, eller å forbli uavhengig. Kashmirs Maharaja, Hari Singh, forsøkte først å forbli uavhengig, en plan som raskt viste seg å være vanskelig å gjennomføre.
Det brøt ut opprør blant muslimer og pashtunere i den vestlige delen av Kashmir, noe som førte til at delstaten i oktober 1947 valgte innlemmelse i India. Dette ledet til intervensjon fra både Pakistan og India, og en krig som varte til januar 1949. Ved hjelp av FN kom de to landene til enighet om våpenhvile og en kontrollinje som delte Kashmir. Det ble utkjempet nye kriger i 1965 og 1971, og i dag rapporteres det stadig om trefninger mellom indiske og pakistanske styrker langs kontrollinjen.
Om denne operasjonen
Grunnlaget for UNMOGIP ble lagt gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 39 og 47 (1948). Disse opprettet «the UN Commission for India and Pakistan» med en gruppe observatører som kom til Kashmir i januar 1949 for å overvåke våpenhvileavtalen og rapportere om hendelser. Kommisjonen ble avsluttet, og direkte etterfulgt av UNMOGIP, gjennom Sikkerhetsrådets resolusjon 91 i mars 1951. Sikkerhetsrådet kom med en ny resolusjon etter krigen i 1971, med krav om en ny våpenhvileavtale. Operasjonens mandat og hovedoppgaver har i stor grad forblitt uforandret.
UNMOGIP har siden 1971 også vært en årsak til konflikt. I motsetning til Pakistan, mener indiske myndigheter at operasjonen mistet mandatet i forbindelse med våpenhvilen i 1971. Dette har ført til at FNs generalsekretær fastslo at operasjonen kun kan termineres etter vedtak i Sikkerhetsrådet. Operasjonen er fremdeles aktuell, og bestod i 2014 av i overkant av 100 militære og sivile.
Norges bidrag
Norge bidro til UNMOGIP i to perioder fra 1949 til 1994 med totalt 153 militære observatører. Norske myndigheter fikk forespørselen fra FN i januar 1949. I perioden februar til oktober 1949 kom det så på plass fem offiserer i New Delhi, de fem første nordmenn som tjenestegjorde i en fredsbevarende operasjon i regi av FN. En av offiserene ble i India fram til 1953, og avsluttet Norges første engasjement i operasjonen.
Norges bidrag ble gjenopptatt i 1957 med to nye observatører. Fra og med 1961 til 1994 bidro Norge med fire til fem observatører årlig.
De norske observatørene var utplassert i hovedkvarterene på både indisk og pakistansk side. De besøkte observasjonsposter og utposter langs kontrollinjen.
Norge har hatt to sjefer for operasjonen: oberst Thor Johnsen 1982–1986 og oberst Alf Hammer 1986–1987.
Tips til videre lesning
- Marki, P. 2003, De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Med norske offiserer i fredsoppdrag. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
