Bakgrunnen for konflikten
I 1945 ble Korea midlertidig delt i en amerikansk og sovjetisk sone ved den 38. breddegrad. Landet hadde vært okkupert av Japan siden 1910, og ved hjelp av de to stormaktenes okkupasjon skulle man, gjennom FN, finne en varig politisk løsning som samlet det koreanske folket. I samsvar med utviklingen av et mer og mer kjølig forhold mellom USA og Sovjetunionen ble man derimot ikke enige, og i 1948 ble det opprettet vennligsinnede regimer i det som skulle bli hetende Nord- og Sør-Korea.
Konflikten brøt ut 25. juni 1950 da Nord-Korea med overlegne styrker gikk til et velorganisert angrep på Sør-Korea. FNs sikkerhetsråd, da ledet av nordmannen Trygve Lie, ble raskt samlet, og ble enige om resolusjon 84 – støtte til Sør-Korea. Krigshandlingene varte til 27. juli 1953, og krevde nesten fire millioner menneskeliv, ca. halvparten av disse sivile. Det har fremdeles ikke kommet i stand en formell fredsavtale mellom de to landene.
Om denne operasjonen
I henhold til resolusjon 84 fikk USA i oppgave å lede en FN-styrke med oppdrag å yte den assistanse som var nødvendig for å slå tilbake de nord-koreanske styrkene. Operasjonen fikk navnet United Nations Command. Styrken hadde innledningsvis stor fremgang, og rykket langt inn i Nord-Korea. I november 1950 snudde krigslykken da kinesiske styrker ble innvolvert og presset fronten sørover, før den omsider ble stabilisert ved den 38. breddegrad etter nok en FN-ledet offensiv.
Sommeren 1951 kom USA i samarbeid med Storbritannia fram til en løsning som innebar trygging av Sør-Koreas uavhengighet, og man forlot tanken om å forsøke å forene de to statene. 16 land fra hele verden deltok med militære styrker. USA utgjorde den største bidragsyteren. Fem land, deriblant Norge, bidro med sanitetsstøtte eller feltsykehus.
UN Command er fremdeles aktiv til tross for at krigshandlingene ble avsluttet i 1953.
Norges bidrag
623 norske kvinner og menn tjenestegjorde i forskjellige roller tilknyttet feltsykehuset i Korea – kalt «Norwegian Mobile Army Surgical Hospital» (NORMASH). Sykehuset ble offisielt åpnet 19. juli 1951, i Uijongbu nord for Seoul. Senere ble det flyttet til Tongduchong nærmere fronten. Omtrent halvparten av de som tjenestegjorde i Korea var medisinsk personell, mens den andre halvparten bestod blant annet av vaktsoldater og andre militære i ulike typer støttefunksjoner.
Sykehuset behandlet i løpet av tiden i Korea nærmere 90 000 pasienter, og det ble utført nesten 10 000 operasjoner. Arbeidspresset varierte med kampene ved fronten, i perioden rett før våpenhvilen var de spesielt intense: i juni 1953 ble det utført 173 operasjoner i løpet av 73 timer.
Feltsykehuset ble i Korea fram til 10. november 1954. Norges innsats i Korea ble senere videreført i sivile former gjennom et skandinavisk samarbeid om å drifte et sykehus i Seoul. I samarbeid med Sør-Korea og FN, ble National Medical Center åpnet i 1958. I 1971 ble det overlatt til koreanske myndigheter.
To soldater omkom under tjenesten i NORMASH. Arne Christiansen døde i 1952 og Brita Reisæter døde i 1954.
Tips til videre lesning
- Skogrand, Kjetil, Norge og Koreaspørsmålet 1945–1953, Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1994.
- Pedersen, Lorentz Ulrik, 1991. Norge i Korea: norsk innsats under koreakrigen og senere.
- Norske koreaveteraners forening. 2010, NORMASH. Korea i våre hjerter.
- Trondheim byarkiv - bilder fra NORMASH, 1952
- Nasjonalt veteranmonument, minnelund over falne og omkomne fra internasjonale operasjoner.
