Bakgrunnen for konflikten
Dagens konflikt i Irak har røtter tilbake til invasjonen av landet i 2003. Kort tid etter at Saddam Husseins regime ble styrtet startet et væpnet opprør. En av aktørene var den daværende Islamske stat i Irak, en gruppe som lenge hadde nære bånd til Al-Qaida. Gruppen gikk inntil juni 2014 blant annet under navnet Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Etter å ha erobret store områder i Irak og Syria i løpet av 2014 erklærte gruppen at de hadde opprettet et islamsk kalifat og byttet navn til Den islamske stat.
ISIL ble raskt kjent for sin ekstreme brutalitet og omfattende brudd på menneskerettighetene, blant annet gjennom systematiske angrep på sivile på bakgrunn av etnisk eller religiøs tilknytning. I følge FN har cirka en million mennesker blitt sendt på flukt etter ISILs erobringer i 2014. På bakgrunn av dette ble gruppen fordømt av FNs Sikkerhetsråd gjennom resolusjon 2170 i august 2014. Gruppens mål er å ta kontroll over Levanten, et geografisk område som omfatter store deler av regionen rundt det østlige Middelhavet.
Om denne operasjonen
Irak ba raskt om militær støtte fra USA i kampen mot ISIL. Det ble samlet en koalisjon på over 60 land under navnet Operation Inherent Resolve. Innenfor koalisjonen ble det videre opprettet en kjernegruppe på cirka 20 land hvor også Norge ble medlem.
Operasjonen bistod opprinnelig den irakiske regjeringen innenfor fem innsatsområder: å bekjempe ISIL militært, stanse rekruttering av fremmedkrigere, motkjempe gruppens ideologi, stanse dens kilder til finansiering og stabilisere områder som frigjøres fra gruppens kontroll. Fra desember 2021 ble kampoppdraget avsluttet, og fokus ble flyttet til trening og rådgivning av irakiske sikkerhetsstyrker.
Norges bidrag
Regjeringen vedtok 26. september 2014 at Norge skulle bidra militært i kampen mot ISIL i Irak. Innledningsvis, i 2014, bestod bidraget av et mindre antall stabsoffiserer til ulike relevante hovedkvarter.
I mai 2015 kom de første styrkene på plass i Irak. Disse bestod av omtrent 50 instruktører fra Telemark bataljon til en tyskledet treningsleir utenfor Erbil i den selvstyrte kurdiske provinsen nord i Irak. Instruktørenes oppgave var å trene opp kurdiske avdelinger og irakiske sikkerhetsstyrker for å ruste de bedre til kampen mot ISIL. Panserbataljonen overtok dette oppdraget i januar 2017. Den norske treningsstyrken i Nord-Irak avsluttet i mars 2017 sitt treningsoppdrag i Erbil.
10. mars 2017 vedtok regjeringa at det norske militære bidraget skulle flyttes fra Erbil til Anbar-provinsen i Vest-Irak. Et forparti med en liten gruppe offiserer var fra 19.mai til stede ved Al Asad. I juli satte ingeniørsoldater fra Hæren og sambandssoldater fra Cyberforsvaret opp det norske styrkebidraget sine fasiliteter ved Ain Al Asad-basen.
Fra 2017-2020 stilte Norge med en rådgivingsstyrke bestående av omtrent 60 personer som bidro med trening og råd til ledelsen til irakiske sikkerhetsstyrker på brigade- og divisjonsnivå i Anbar-provinsen.
I 2016 ble det besluttet av regjeringen at Norge også skulle bidra med et kirurgisk lag til et amerikansk militærsykehus i Erbil. Disse hadde i hovedoppgave å behandle allierte soldater ettersom lokale styrker benyttet regionens helsevesen. Oppdraget ble avsluttet i mars 2017.
En enhet fra Forsvarets spesialstyrker var i en periode i Bagdad, hvor de inngikk i den USA-ledede virksomheten for råd og veiledning av irakiske sikkerhetsstyrker. Fra og med sommeren 2016 bidro spesialstyrker til trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som selv kjempet mot ISIL - disse hadde base i Jordan.
I august 2020 endret det norske styrkebidraget seg fra å være et rådgivningsoppdrag til å bli et vakt- og sikringsoppdrag i flybasen Ain al-Asad.
Fra 2022 fokuserte igjen Forsvarets bidrag, med rundt 70 soldater, på rådgivning i tillegg til styrkebeskyttelse. Det er også lokalisert et nasjonalt logistikkelement til støtte for de norske styrkene i Jordan.
Norske styrker bidro for øvrig tidligere med utdanning og trening av det irakiske forsvaret gjennom Nato Training Mission-Iraq.
