Bakgrunnen for konflikten
Konflikten i Kosovo hadde gamle røtter. Balkan er en region med mange etniske grupper, hver med sterk kulturell identitet. Historien har ført til at statsgrensene og grensene mellom folkegrupper ikke sammenfaller. Spenningen kom til overflaten i 1980-årene, og eksploderte på 1990-tallet da føderasjonen Jugoslavia gikk i oppløsning. I Kosovo endte motsetningene mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet i voldelig konflikt. Etter at Kosovo mistet sitt selvstyre, vokste motstanden mot serberne. Kosovo-albansk gerilja kjempet for selvstendighet, og serbiske styrker ble beskyldt for etnisk rensing. Hundretusener ble drevet fra sine hjem. Samtidig ble serbere utsatt for overgrep, og kriminalitet var et utbredt problem. I oktober 1998 ble det fremforhandlet en våpenhvile som fikk en slutt på krigshandlingene, men situasjonen forble meget spent.
Om denne operasjonen
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) etablerte Kosovo Verification Mission 25. oktober 1998. Operasjonen hadde mandat gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 1199 (1998). Resolusjonen var et svar på den væpnede konflikten i Kosovo, som da hadde sendt 230 000 på flukt til nabolandene, og krevde full stans i krigshandlingene.
OSSEs oppdrag var å ha dialog med partene i konflikten og å overvåke at de fulgte våpenhvilen. På lengre sikt innebar i tillegg mandatet overvåkning av valg i Kosovo. I februar 1999 hadde OSSE 1500 personer tilknyttet operasjonen, men arbeidsforholdene var meget utfordrende på grunn av høy spenning i landet. 20. mars besluttet OSSE å trekke styrken over grensen til Nord-Makedonia. Intensjonen var å komme tilbake til Kosovo, men 8. juni ble operasjonen avsluttet og erstattet av Natos KFOR.
Norges bidrag
Norge deltok i operasjonen med 26 observatører i 1998 og 1999.
Tips til videre lesning
