Bakgrunnen for konflikten
Konflikten i Kosovo hadde gamle røtter. Balkan er en region med mange etniske grupper, hver med sterk kulturell identitet. Historien har ført til at statsgrensene og grensene mellom folkegrupper ikke sammenfaller. Spenningen kom til overflaten i 1980-årene, og eksploderte på 1990-tallet da føderasjonen Jugoslavia gikk i oppløsning. I Kosovo endte motsetningene mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet i voldelig konflikt. Etter at Kosovo mistet sitt selvstyre, vokste motstanden mot serberne. Kosovo-albansk gerilja kjempet for selvstendighet, og serbiske styrker ble beskyldt for etnisk rensing. Hundretusener ble drevet fra sine hjem. Samtidig ble serbere utsatt for overgrep, og kriminalitet var et utbredt problem.
Utviklingen lot seg ikke stanse gjennom diplomati. Natos luftoperasjon førte til at den serbiske ledelsen bøyde av og trakk sine styrker ut av Kosovo. FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som fastla prinsippene for en politisk løsning på konflikten, med internasjonal sivilt og militært nærvær. En flernasjonal militær styrke, KFOR, ble satt inn for å avskrekke partene fra å gjenoppta konflikten, og i stedet legge til rette for at flyktningene kunne vende hjem. En midlertidig FN-administrasjon, UNMIK, ble innsatt for å etablere offentlige strukturer og fremme økonomisk utvikling. Dette var starten på en prosess som ga Kosovo utstrakt selvstyre og som ledet frem til at området erklærte seg selvstendig i 2008.
Om denne operasjonen
Den flernasjonale styrken som ble satt inn, var Nato-ledet. Denne bestod av flere Nato-land, samt flere land utenfor NATO blant annet Sverige og Russland. Forløpet til landoperasjonen startet i juni 1999. Natos luftoperasjon Operation Allied Force var fra mars med på å fremtvinge en avtale som åpnet for å sette inn en stabiliseringsstyrke på bakken.
Innledningen til KFOR var Operation Joint Guardian 12. juni 1999. Høsten 1999 hadde man samlet en styrke på 50 000 soldater, med ca. 42 500 i Kosovo, resten i nabolandene. Styrken bestod av fem flernasjonale brigader, hver med ansvar for sin sektor. De fem største troppebidragsyterne, USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Italia, ledet hver sin sektor. I januar 2011 hadde styrken blitt redusert til ca. 6200, og i 2017 er tallet 4600 soldater.
Norges bidrag
Norge stilte sterkt i Kosovo fra 1999 til 2004. Da ble bidraget trappet ned samtidig med opptrappingen av innsatsen i Afghanistan (OEF og ISAF). Spesialsoldater fra Hærens jegerkommando var blant de aller første som ble satt inn, blant annet for å sikre flyplassen ved hovedstaden Pristina, for å klargjøre innsetting av hovedstyrken. Deretter ble et Nasjonalt støtteelement satt inn, og fra september stilte Norge med en mekanisert infanteribataljon (Telemark bataljon) med over 900 soldater. Dette var det første internasjonale oppdraget til en samlet Telemark bataljon. Med hovedkvarter utenfor Pristina hadde de norske styrkene ansvar for sikkerheten i tre kommuner. Den norske bataljonen var del av den britiskledede brigaden. Kontingentsjefen hadde sitt hovedkvarter utenfor Skopje i Nord-Makedonia, der også en norsk forsyningsavdeling holdt til.
I perioden april-oktober 2001 var nordmannen generalløytnant Thorstein Skiaker KFORs styrkesjef. Norge stilte i denne perioden med en rekke spesialiserte støttefunksjoner til hovedkvarteret. Fra infanteribataljonen ble det skilt ut og stilt en reservestyrke på ca. 200 soldater. Dette var Task Force Viking som fungerte som et instrument for sjefen i KFOR. Samlet norsk styrkebidrag i denne perioden lå på ca. 1400 soldater.
Luftforsvaret bidro med helikopterstyrker i KFOR i 2001, og fra 2004 til 2005.
Norske soldater var sentrale i harde kamper utenfor den serbiskdominerte byen Caglavica, syd for Pristina, i mars 2004. I kamper mot en kosovoalbansk folkemengde på ca. 10 000, ble et titalls nordmenn såret i nærkamp, eller av gjenstander som ble kastet mot dem.
Etter at Norge trakk sine siste avdelinger ut i 2005, stilte Forsvaret med stabspersonell til KFORs disposisjon. I 2020 avsluttet Forsvaret sitt engasjement i operasjonene etter 21 år.
To soldater omkom mens de tjenestegjorde i KFOR.
Tips til videre lesning
- Om opptøyene i Caglavica: Brandvik, A. (2012), «Kritisk i Kosovo», i Leerand D. (redaktør), Intops, norske soldater i internasjonal tjeneste. Politisk vilje, militær evne, personlig innsats, Forsvarsmuseet.
- Larsen, R. 2006. Norske soldater i Kosovo. Erfaringer «rett fra levra». Sypress forlag.
- Nasjonalt veteranmonument, minnelund over falne og omkomne fra internasjonale operasjoner.
