Tidlig januar 1996 flyttet vi fra Tuzla Airbase til et gammel området utenfor byen Modrica i Bosnia. USA skulle ta over Tuzla Airbase og Norlogbn måtte finne nytt sted.
Vi var tre stykker fra samband, tre fra saniteten, et vaktlag fra Vakt og Sikring samt noen fra ingeniørtroppen. De siste ble forlagt på Modrica hotell mens vi andre nøt teltlivet i januar i Bosnia. De første uke bestod maten av franske stridsrasjoner, norske stridsrasjoner, brød og smøre ost. Samt enkelt turer inn til Modrica for å kjøpe take away som stort sett var stekt kjøtt med pommes frites.
Etterhvert som det kom flere soldater opp fra Tuzla ble det etablert et feltkjøkken i gammel Brig N stil med telt som kjøkken og servering. Her må jeg benytte anledningen til å skryte av kokkene, til tross for spinkle forhold så leverte de mat av ypperste klasse. Det er vel nesten den beste maten vi har fått noen sinne. Det å gå i fra en diett på stridsrasjoner til å komme til "dekket" bord var himmelen. Var papptallerken og plast bestikk men det fungerte. Vi jobbet mye og var noen sulte ulver. Kokkene leverte.
Etterhvert fikk vi jo et eget messebygg med kjøkken og matsal. Var vel mange som la på seg noen ekstra kilo pga de lunchene. Nå var vi oppe i kjent god norsk standard. Varmmat til lunch samt masse pålegg.
Er maten god så er trivselen god, spesielt når man jobber tre økter 7 dager i uken over lang tid.
Den verste maten ute var i den britiske messa i Trogir i Kroatia. All mat fløt i fett og alt var frityrstekt. Etter et besøk der ble det alltid mat på de lokale resturantene i området når vi var der nede. Pizzaen i Trogir var fantastisk, er jo bare rett over fjorden fra Italia ;-)