Som troppssjef i Norbatt I opplevde jeg mange spennende øyeblikk. Det jeg kanskje husker best er fra en patrulje vi ble pålagt (sommeren 1978) . Siden området vi skulle ut i var nytt, og det var indikasjoner på at det kunne være miner der, valgte jeg å lede patruljen selv. Vi var 5 i patruljen inkludert meg. Etter å ha gått ca 500 meter ut fra veien (nær El Khraibe) så stanser patruljen opp og førstemann peker på en mine som ligger på kanten av en liten grop i sanden. Det var en personellmine med trykkutløsning (klappmekanisme). Vi sto alle veldig stille og lurte litt på hva vi skulle gjøre. Slik jeg bedømte situasjonen så var det sannsynlig at vi sto i utkanten av et minefelt som vi hadde gått 100 meter inn i og vi hadde 30 meter igjen til fjellgrunn foran oss. Med radio, sanitetsutstyr og proddepinne så valgte jeg å pålegge en soldat (Bjørn Andreassen) å se om det var flere miner i området. Han proddet først framover og så rundt oss og fant 5 andre miner under sanden like ved føttene våre. Jeg kan love at vi sto stille og pulsen gikk nok litt raskere enn normalt.
Bataljonen ble informert om situasjonen og vi ba om at helikopteret som nettopp hadde landet i HQ ble værende og at de sente en ambulanse ut til veien rett ved oss. (Hva som ble resultatet av dette er en historie for seg selv). En liten uenighet med OPS’en om vi skulle returnere eller fortsette inntraff også, men etter en vurdering av situasjonen bestemte jeg meg for å sende 3 mann fram med prodder i spiss. De skulle komme seg fram til fjellgrunnen. Sambandsmannen og jeg selv ble stående (med sanitetsutstyret). Når de 3 var vel inne på fast grunn fortsatte sambandsmannen og jeg ut av minefeltet. Vi forsøkte å gå i sporene til de 3 andre fram til trygg grunn, men følte oss nok ikke veldig trygge. Slike opplevelser glemmer en aldri, det viser seg at den norske soldat holder hodet kaldt og handler slik det kan forventes.
Etter å ha kommet ut av det farlige området ble HQ informert, og vi utførte patruljeoppdraget slik planen var. Bra utførelse av patruljen og vi fortjente ulempegodtgjørelsen vår den dagen.
PS! Sikkerhet, tidsaspektet, utstyr til rådighet og en terrengvurdering var det som gjorde at jeg valgte denne løsning. Hadde rammefaktorene vært andre så ville også løsningen vært det. Og til dere som lurer på hva som skjedde med minene så plukket jeg opp 5 av dem når jeg kom ned i Norbatt V som NK i Kp B.