Gardermoen–Beirut, – jeg var nitten år, – og det skulle bli et voldsomt kultursjokk.
Beirut ble den gang nærmest brukt som bilde på det verst tenkelige sted på kloden. Når jeg nå ser tilbake nesten førti år etterpå må jeg si at perioden som FN-soldat i Libanon, alt i alt kanskje ble den mest interessante perioden i mitt liv.
Militærhunden
Vakthunden Sjah skulle etterhvert bli min viktigste kompanjong under oppholdet i Libanon. Sammarbeidet med Sjah brakte meg fra Middelhavskysten til den fjerneste utpost i Hermonfjellene.
Sjah var en trivelig hund som alle kunne like. Men, som profesionell militærhund visste han svært godt forskjell på fritid og jobb. Minnet om Sjah, gjør han til en verdig representant for alle hundene som har tjenestegjort i det norske Forsvaret.
