Juni 1994 ankom vi Tuzla air base. Jeg var med i en fortropp som dro ned for å etablere kjøkken og proviant for kontingent l UNPROFOR. Mye jobb og lange dager, men du verden hvor sosialt og hyggelig vi hadde det. Etter hvert kom den ene avdelingen etter den andre og vi ble til slutt en gjeng på ca 400 soldater mener jeg å huske. Det å ringe hjem til sine nærmeste var ikke så enkelt bestandig. Dårlig linje gjorde at vi dro inn til sykehuset i Tuzla å ringte. Her var det satellitt telefon og en mye bedre linje. Vi ble kjent med byen og det den hadde å tilby. Her var det kafeer og butikker. Riktig så trivelig i Tuzla synes vi det var.
En episode har satt seg fast i meg. Jeg og en som het Geir Eriksen skulle kjøre hjem en sivilist som jobbet i leiren. Hun var blitt syk og ville hjem. Vi kjørte henne inn til Tuzla der hun bodde. Dette var på kvelden den 25.mai 1995. Vi parkerte bilen vår på en parkeringsplass i nærheten av Kapija Square. Her var det noen smågutter som fikk 5 mark for å "passe på" bilen vår. Kunne skje at biler ble ramponert. Var nok ikke alle som syntes FN soldater var velkommen i landet. Uansett, vi gikk inn til byen og landet på en fin liten fortauskafe midt i et kryss i gågaten. Her ble vi sittende og nyte livet. Var noen småunger der som fikk noen koner for at dem både sang og sto på hode. Tipper dem var i 5 årsalderen de minste av barna.Mener å huske en av dem tok 25 armhevinger 💪. Tror han kanskje fikk 2 mark for stuntet. Vi diskuterte om vi skulle ta en kaffe til, men kom fram til at vi skulle dra hjemover. Kjøreturen tok mellom 20-30 minutter hjem til leiren. Da vi kom til leien ble vi møtt av mange gråtende sivile. Dem kunne fortelle at det hadde landet en granat i en gågate i Tuzla og det var mange drepte og sårede. Vi ble jo litt paff og skjelven da dette hadde skjedd siste timen og vi hadde vært der.
Det viste seg etter hvert at 71 personer mistet livet og mange var såret.
Vi hadde vært på kafeen rett ved der granater landet og vi hadde muligens hatt et svært uheldig utfall om vi hadde vært der da den landet. Vi var tilbake en ukes tid etterpå og kunne konstatere at det var få meter fra der granaten landet til der vi satt.
Ble ikke flere turer på kafe i Tuzla for vår del. Det trist å tenke på at flere av både barna og dem som satt rundt oss desverre ble en del av den dystre statistikken i Bosnia. Vi kan være takknemlig for at vi kan gå ut hvor vi vil, uten de helt store farene, her i Norge ❤️