UN Transitional Authority in Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium (UNTAES)
Bakgrunnen for konflikten
Konflikten i det tidligere Jugoslavia hadde røtter langt tilbake i tid. Den var preget av gamle motsetninger som kom til overflaten etter Jospi Broz Titos død i 1980. Diktatoren hadde lenge holdt nasjonalistiske krefter i sjakk. Jugoslavia skulle også bli påvirket av omveltningene i Europa mot slutten av 1980-tallet.
I juni 1991, etter lengre perioder med uroligheter, ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte seg selvstendige fra Jugoslavia. Nord-Makedonia og Bosnia-Hercegovina fulgte etter i løpet av et drøyt halvår. Slovenias løsrivelse foregikk nesten uten dramatikk sammenlignet med resten av det tidligere Jugoslavia. Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som begge hadde betydelige serbiske minoriteter, ble åsted for krigshandlinger og omfattende overgrep mot sivile.
Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Sirmium, regioner i Kroatia med et høyt antall serbere, gjorde opprør og brøt ut av landet tidlig på 1990-tallet. Dette var bakgrunnen for en rekke operasjoner i Kroatia, deriblant UNTAES i 1996.
Om denne operasjonen
Operasjonen ble opprettet på bakgrunn av en avtale mellom Kroatia og lokale serbiske myndigheter i Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Sirmium. Avtalen, kalt Erdut-avtalen etter byen den ble underskrevet i, ble inngått den 12. november 1995. Den skulle sikre en fredelig løsning på krigen i Kroatia og integrere regionen i det kroatiske samfunnet. Operasjonen var i utgangspunktet ment å vare i ett år fra starten i januar 1996. UNTAES ble imidlertidig forlenget flere ganger før den ble avsluttet 15. januar 1998.
Oppdraget bestod i å legge til rette for en demilitarisering av regionen og for at flyktninger skulle kunne returnere hjem. En viktig del var å bidra til fred og sikkerhet. UNTAES skulle også bidra på en rekke felt innenfor gjenoppbygging av samfunnet: opprettelsen av en politistyrke, bidra til å få på plass en fungerende sivil administrasjon, organisere valg, bidra til økt tillit mellom folkegrupper og støtte det Internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i sitt arbeid i etterforskning av krigsforbrytelser.
Mot slutten av operasjonen bidro 30 nasjoner med i underkant av 3000 personell i UNTAES. Av disse var ca. 2300 soldater, rundt 100 var observatører og de resterende politi.
Norges bidrag
Norge bidro med 17 militære observatører fordelt på tre perioder i løpet av tiden UNTAES eksisterte. Nordmennene tjenestegjorde i seks forskjellige observatørlag som bestod av seks eller syv personer. Disse lagene jobbet med å samle inn informasjon om de lokale forholdene. Man rapporterte for eksempel om sivile som trengte mat, medisinsk behandling eller annen hjelp. Observatørene bidro også med hjelp til å skaffe identitetspapirer, noe befolkningen var avhengig av for å kunne reise.
I perioden tjenestegjorde også nordmenn i hovedkvarteret i Vokuvar.
Tips til videre lesning
- Marki, P. 2003, De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Med norske offiserer i fredsoppdrag. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
