Bakgrunnen for konflikten
I 1992 startet krigen som involverte Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Serbia. I 1995 ble man vitne til to kroatiske offensiver som på sikt endte krigen til landets fordel. I Bosnia-Hercegovina gikk også krigen mot slutten dette året, men freden kom til en høy pris.
Hendelser som massakren i Srebrenica, og stadige angrep mot Sarajevo fra åsene rundt, preget Bosnia-Hercegovina i 1995. Tusenvis av sivile ble drept, og FN-personell ble stadig utsatt for trakassering og angrep fra begge sider i konflikten. Først med Dayton-avtalen, som ble undertegnet i Paris 14. desember 1995, endte den tre år lange krigen i Bosnia-Hercegovina.
Om denne operasjonen
Den 31. mars 1995 var UNPROFOR historie som operasjon i Kroatia og Makedonia. Da krigen på Balkan endret karakter i løpet av året besluttet FN å opprette tre separate operasjoner med en felles overbygning — UNPF.
UNPF skulle ha kommando og kontroll over henholdsvis UNPROFOR i Bosnia-Hercegovina, UNPREDEP i Nord-Makedonia og UNCRO i Kroatia. UNPF fikk hovedkvarter i Kroatias hovedstad Zagreb, og i de ti månedene operasjonen bestod, ble den ledet av Kofi Annan. Den militære delen av operasjonen ble ledet av general Bernard Janvier fra Frankrike.
Norges bidrag
Norge bidro med 162 soldater i operasjonen. Den største andelen av disse var militære avdelinger, blant annet militærpoliti, stabsoffiserer og en liten gruppe som kontrollerte transport inn og ut av operasjonsområdet, samt innenfor selve området. Norge bidro også med et mindre antall observatører som tjenestegjorde i hovedkvarteret i Zagreb, samt i de tre operasjonene UNPF hadde kommando over. Operasjonen var historie 31. januar 1996.
Tips til videre lesning
- Marki, P. 2003, De Forente Nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Med norske offiserer i fredsoppdrag. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
