Bakgrunnen for konflikten
I kjølvannet av folkemordet i Rwanda i 1994, flyktet omtrent 1,2 millioner rwandiske Hutuer over grensen til den nærliggende Kivu-regionen i Øst-Kongo. I 1996 startet et opprør mellom styrker ledet av Laurent Désiré Kabila og hæren til landets president Mobutu Sese Seko. Kabilas styrker tok kontroll over hovedstaden Kinshasa i 1997 med hjelp fra Uganda og Rwanda, og endret navnet fra Zaire til den demokratiske republikken Kongo.
Året etter startet det i Kivu-regionen et opprør mot Kabilas regjering. I løpet av noen uker tok opprørerne kontroll over store deler av landet. Angola, Tsjad, Namibia og Zimbabwe tilbød president Kabila militær hjelp, men opprørerne beholdt grepet om de østlige regionene, støttet av Rwanda og Uganda.
FNs sikkerhetsråd krevde våpenhvile, i tillegg skulle alle utenlandske styrker trekke seg ut, og ikke forstyrre de interne forholdene i landet. En våpenhvileavtale ble underskrevet i juli 1999 av Kongo, Angola, Namibia, Rwanda, Uganda og Zimbabwe.
Om denne operasjonen
MONUC ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i juli 1999 gjennom resolusjon 1279 (1999). I utgangspunktet ble operasjonen opprettet for å planlegge observasjon av våpenhvilen, tilbaketrekning av styrkene og fungere som et kommunikasjonsledd mellom alle partene i våpenhvileavtalen. I tillegg skulle styrken legge til rette for forsyninger av nødhjelp. Etter en rekke resolusjoner ble mandatet utvidet til å også observere gjennomføringen av våpenhvileavtalen.
Den 30 juli 2006 ble landets første frie valg til nasjonalforsamlingen avholdt. Presidentvalget ble avholdt i oktober samme år. MONUC fortsatte arbeidet med å iverksette flere politiske og militære oppgaver etter Sikkerhetsrådet sine resolusjoner, som å prøve å løse pågående konflikter i flere Kongo-provinser.
Norges bidrag
Norge stilte med fem observatører årlig fra 2001–2003 og 2009–2010. Disse jobbet ved hovedkvarteret i hovedstaden Kinshasa og var midlertidig ledere i en avdeling som jobbet med å reformere sikkerhetssektoren i Kongo. Jobben ble blant annet gjennomført ved å støtte trening av en kongolesisk politistyrke i hovedstaden.
I løpet av perioden deltok også nordmenn i koordinering av FNs innsats i Bunia i det nordøstlige Kongo. Fra Kampala, hovedstaden i Uganda, organiserte en norsk liaison-offiser i 2002 og 2003 opptil åtte daglige flylaster med soldater og utstyr til Kongo, som var preget av omfattende overgrep og drap av sivile.
Norge videreførte bidraget til MONUSCO i 2010.
