Bakgrunnen for konflikten
Konflikten i Libanon i 1958 startet med påstander om at landets president Camille Chamoun, en kristen maronitt, hadde manipulert valget i 1957.
Samtidig fikk hendelser utenfor landets grenser innflytelse på konflikten. I lys av opprettelsen av Den forente arabiske republikk, en union mellom Egypt og Syria, i februar 1958, ble det framsatt krav blant den muslimske opposisjonen om at Libanon også måtte innlemmes. Kravet førte til et væpnet opprør som raskt spredde seg til andre deler av landet, og utviklet seg til en borgerkrig. President Chamoun beskyldte Den forente arabiske republikk for å gripe inn på opprørernes side. I tillegg valgte den libanesiske hæren å ikke blande seg inn i krigen av frykt for forholdet mellom kristne og muslimer, noe som førte til at Chamoun vendte seg til FN for hjelp.
Om denne operasjonen
11. juni 1958 besluttet FNs sikkerhetsråd gjennom resolusjon 128 (1958) å opprette UNOGIL. FN satte neste dag inn en observatørgruppe som skulle sørge for at det ikke ble smuglet personell eller våpen inn i Libanon. Observatørene var i stand til å komme raskt på plass i Libanon ettersom de første ble beordret fra tjeneste i UNTSO.
Operasjonen ble gjennomført ved patruljering, bruk av observasjonsposter og rekognosering med fly.
Operasjonen ble avsluttet i november 1958 da libanesiske myndigheter meldte at de hadde opprettet normale diplomatiske relasjoner til Den forente arabiske republikk. På det meste tjenestegjorde nesten 600 observatører fra tyve land i operasjonen.
Norges bidrag
Norge bidro med 55 observatører. Før regjeringen i Norge hadde rukket å lage en formell beordring befant det seg allerede et titalls nordmenn i Libanon. De første kom rett fra tjeneste i UNTSO og befant seg i Beirut 12. juni. Den raske beslutningen om å delta, førte til utfordringer med å skaffe nok personell. Norge stilte derfor med ni vernepliktige offiserer blant yrkesoffiserene. Formelt var alle observatører, men flere tjenestegjorde som piloter og teknisk personell.
Generalmajor Odd Bull, senere styrkesjef for UNTSO, var sjef for observatørkorpset i UNOGIL.
Tips til videre lesning
- Marki, P. 2003, De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Med norske offiserer i fredsoppdrag. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
