Bakgrunnen for konflikten
I juni 1991, etter lengre perioder med uroligheter, ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte seg selvstendige fra Jugoslavia. Nord-Makedonia og Bosnia-Hercegovina fulgte etter i løpet av et drøyt halvår.
Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som begge hadde betydelige serbiske minoriteter, ble åsted for krigshandlinger og omfattende overgrep mot sivile.
Etter tre år med krig ble partene i krigen på Balkan i november 1995 ført sammen til forhandlinger i Dayton, Ohio. Krigen i Bosnia-Hercegovina hadde nådd et bunnpunkt i juli samme år, med massakren på over 8000 bosniske muslimer i Srebrenica. Kombinert med kroatiske militære operasjoner med mål om å gjenerobre kontroll over områder kontrollert av serbere, var behovet stort for å finne en permanent løsning. Dayton-avtalen, mellom Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia, kom på plass sent i november 1995, og ble signert 14. desember 1995 i Paris.
Om denne operasjonen
UNMOP ble etablert av FNs sikkerhetsråd resolusjon 1038 1. februar 1996. Operasjonen tok dermed over etter UNCRO som tidligere hadde hatt ansvar for halvøya Prevlaka, som tilhører Kroatia.
UNMOP var en observatøroperasjon og hadde som oppgave å overvåke demilitariseringen av Prevlakahalvøya samt nærliggende områder i Kroatia og Serbia (dagens Montenegro). Oppdraget ble løst ved jevnlig kontakt med lokale myndigheter i begge land.
UNMOP bestod av opptil 28 observatører som i løpet årene operasjonen var aktiv kom fra 22 land. Operasjonen ble avsluttet 15. desember 2002.
Norges bidrag
Norge bidro med observatører til UNMOP, og var tilstede gjennom hele perioden operasjonen var aktiv.
Tips til videre lesning
- Marki, P. 2003, De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner. Med norske offiserer i fredsoppdrag. Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet.
