Bakgrunnen for konflikten
Afghanistan er et land med flere folkegrupper og en svak statsdannelse. Mye reell makt ligger stadig hos lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer. Taliban, som tok makten på 1990-tallet, opprettet et strengt styresett tuftet på en konservativ religiøs plattform. Samtidig lot regimet al-Qaida etablere seg i landet.
Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 gikk USA og koalisjonsstyrker til angrep mot al-Qaida og dets støttespiller Taliban. Flere land gikk med i koalisjonen. Kampen mot terror hadde startet, og Afghanistan ble den viktigste arenaen. Først kom Operation Enduring Freedom i oktober 2001 og deretter ISAF. Etter at man tidlig nedkjempet både Taliban og Al-Qaida ble situasjonen i landet gradvis preget av en mer ustabil sikkerhetssituasjon. I 2021 tok Taliban igjen kontrollen over Kabul og store deler av landet.
Om denne operasjonen
Resolute Support Mission tok over etter ISAF som ble avsluttet 31. desember 2014. Operasjonen bestod ikke av kampstyrker, men fokuserte på trening, rådgvining og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker. Nato støtte også planarbeid og utvikling innen statlige institusjoner og departementer. Operasjonen ble gjennomført etter føringer fra en avtale mellom Nato og afghanske myndigheter signert i Kabul 30. september 2014.
Operasjonen bestod i 2017 av over 13 000 soldater fra 39 land. Hovedkvarteret befant seg i Kabul, og Nato opprettet fire regionale hovedkvarter i henholdsvis Mazar-e-Sharif, Herat, Kandahar og Jalalabad.
I april 2021 ble det besluttet at operasjonen skulle avsluttes. Etter noen dramatiske uker i august samme år forlot de siste soldatene Kabul i slutten av måneden.
Norges bidrag
Norges bidrag var på flere områder en videreføring av engasjementet fra de siste årene av ISAF. Norge bidro i en periode med personell til drift av flyplassen i Kabul, og et lite sanitetsbidrag samme sted. Ved flyplassen i Bagram utenfor Kabul bidro Norge med et lite antall stabsoffiserer som jobbet med trening og rådgivning for afghanske myndigheter innen flyplassdrift. Norge var også representert med stabsoffiserer i Mazar-e-Sharif hvor de var tilknyttet det tyskledede regionshovedkvarteret.
Sanitetsbidraget
Det norske sanitetsbidraget hadde ansvaret for at det multinasjonale feltsykehuset ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul i Afghanistan var operativt og ble driftet forsvarlig til enhver tid. De sørget også for at personellet som deltok i operasjonen ble behandlet for skader og sykdom.
Bidraget bestod av omtrent 40 personer som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet bestod av et kirurgisk team, en Role 1-lege og sykepleiere som bemannet intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset.
Spesialstyrkebidaget
Den norske spesialstyrkeavdelingen gikk under navnet Special Operations Advisory Team 222. Støtten til Crisis Response Unit 222 (CRU 222), det afghanske spesialpolitiet, ble gitt innenfor rammen av operasjonens konsept for kapasitetsbygging: trene, rådgivning og assistanse.
Det innebar at de norske spesialsoldatene hadde en tilbaketrukket rolle når det afghanske spesialpolitiet løste sine oppdrag. I stedet skulle nordmennene gi råd til sine afghanske kollegaer underveis, men de bidro med direkte støtte i ekstremsituasjoner. I hvor stor grad de norske soldatene var direkte involvert i oppdragsløsningen, kom an på situasjonen og trusselen.
Spesialstyrkene forlot Kabul i juni 2021, men hadde senere en rolle i evakueringen av Kabul i august.
Stabsbidraget
Norge hadde flere offiserer som fyller ulike stabsstillinger i NATO-hovedkvarteret i Kabul.
Sommeren 2021 – oppdraget avsluttes
De siste ukene besto det norske bidraget av et 40-talls personell ved Hamid Karzai internasjonale lufthavn i Kabul. Personellet besto hovedsakelig av militært medisinsk personell som sammen med amerikanske styrker driftet feltsykehuset på flyplassen. I tillegg var det med et team norske spesialsoldater som bisto under evakueringen av sivile til Norge og med uttrekningen av de siste norske soldatene fra landet.
De siste gjenværende norske soldatene ble hentet av det norske C-130J Hercules-flyet «Frigg» mandag morgen 30. august. Flyet tok av fra Kabul klokken 04.34 norsk tid på vei mot Tbilisi i Georgia, der Forsvaret hadde etablert en midlertidig transittstasjon. Soldatene landet på Gardermoen samme kveld.
Tips til videre lesning
