Bakgrunnen for konflikten
I juni 1991, etter lengre perioder med uroligheter, ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte seg selvstendige fra Jugoslavia. Makedonia og Bosnia-Hercegovina fulgte etter i løpet av et drøyt halvår.
Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som begge hadde betydelige serbiske minoriteter, ble åsted for krigshandlinger og omfattende overgrep mot sivile.
Etter tre år med krig ble partene i krigen på Balkan i november 1995 ført sammen til forhandlinger i Dayton, Ohio. Krigen i Bosnia-Hercegovina hadde nådd et bunnpunkt i juli samme år, med massakren på over 8000 bosniske muslimer i Srebrenica. Kombinert med kroatiske militære operasjoner med mål om å gjenerobre kontroll over områder kontrollert av serbere, var behovet stort for å finne en permanent løsning. Dayton-avtalen, mellom Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Serbia, kom på plass i november 1995, og ble signert 14. desember 1995 i Paris. Da hadde krigen i Bosnia-Hercegovina krevd minst 96 800 menneskeliv.
Om denne operasjonen
Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) startet sitt oppdrag i Bosnia-Hercegovina etter at Dayton-avtalen trådte i kraft i desember 1995. OSSE-operasjonen i Bosnia pågår fremdeles. I løpet av årene organisasjonen har jobbet i landet har den hatt en sentral rolle innenfor en rekke områder i gjenoppbyggingen av det bosniske samfunnet.
Noen av de første oppgavene OSSE tok for seg var å tilrettelegge for at over to millioner flyktninger skulle få muligheten til å returnere til hjemmene sine, i 2010 hadde man lykkes med halvparten. Organisasjonen ble også tidlig involvert i gjennomføringen av valg og utviklingen mot et stabilt, fredelig og demokratisk samfunn.
OSSE har også jobbet med utdanning, ungdom, rettssystemet, et forent bosnisk forsvar med representanter fra alle landets folkegrupper, og politiske institusjoner.
Norges bidrag
Norge deltok med observatører i perioden 1997–2000.
Tips til videre lesning
