Tjenestegjorde i UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA) Juni 2012 – Juni 2013
Tjenesten i UNAMA i Afghanistan var en opplevelse for livet. I motsetning til ISAF som var tungt bevæpnet og med liten bevegelsesfrihet, var UNAMAs 17 militære rådgivere ubevæpnet og med stor bevegelsesfrihet over hele Afghanistan. Sikkerhetsmessig var dette en utfordring, men samtidig ga det oss en sjelden mulighet til å bli kjent med afghanerne og det afghanske samfunn på en unik måte.
Jeg tjenestegjorde 2 måneder i Nord Afghanistan med base i UNAMAs region kontor i Mazar e Sharif. Her dekket jeg den militære og politiske utvikling i provinsene Balkh, Samangan, Sari Pul, Jawzjan og Faryab. Tjenesten innebar kontakt med militære- , politi- og politiske ledere i provinsene. Etter tjenesten i Mazar var jeg eneste militærrådgiver i UNAMAs politiske hovedkvarter i Kabul hvor jeg tjenestegjorde i UNAMAs «etterretningsavdeling» Joint Analysis and Policy Unit. Tjenesten her var utrolig spennende og interessant. Min hovedoppgave var å følge den politiske og militære utvikling fram mot presidentvalget i 2014, og overføring av myndighet til afghanske myndigheter etterhvert som ISAF gradvis trakk seg ut av provinsene. Jobben innebar nær kontakt med ISAF, og besøk ute i provinsene for å møte lokale militære og politiske ledere over hele Afghanistan. Jeg hadde regulær kontakt og møter med den afghanske sikkerhetstjenesten (NDS) både i hovedkvarteret i Kabul, og ute i provinsene.
En spesiell opplevelse var å reise tilbake til Faryab og det tidligere norske ISAF ansvarsområde i januar 2013, tre måneder etter at norske styrker hadde forlatt provinsen. Besøket var det første besøk av internasjonale militære etter at den norske PRT ble nedlagt. At jeg var nordmann gjorde at jeg ble tatt veldig godt imot. Var på besøk i PRT leieren sammen med Brigadesjef Noor, som dessverre ble hardt skadet i kamp kort tid etter besøket. Bodde under besøket i UNAMAs kontor i gamle PRT i «Banken». Hadde blant annet møte med guvernøren i Faryab, og en stor lunsj med brigadesjefen, politisjefen og sjef for sikkerhetstjenesten.
En annen hendelse som jeg vil huske var da jeg deltok som observatør med afghansk politi under øvelse i fjellheimen i Bamyan provins. Øvelsesområdet omkranset av snødekkede fjelltopper ga meg assosiasjoner til Blåtind og Halkavarre øvingsfelter i Troms og Finnmark. Det gjorde også sterkt inntrykk å se fjellsiden hvor Taliban hadde sprengt vekk Buddah statuene fra 6. århundre.
Sikkerhetsmessig var den største utfordringen å kjøre rundt i Kabul daglig alene i uniform, ubevæpnet i UN pansret Toyota. Spesielt ble dette stadig mer utfordrende etterhvert som angrep og selvmordsangrep tiltok inne i Kabul. Å stå bom fast i trafikken i «Massoud Square» i Kabul kunne til tider være vel nervepirrende, at det stadig ble rettet angrep mot internasjonale kjøretøy i Kabul, hvor blant annet magnetbomber festet til biler ble brukt gjorde ikke situasjon bedre. Jeg må innrømme at tanken streifet ofte om hva jeg skulle gjøre hvis jeg hørte et «klikk» på bildøra mens jeg stod fast i trafikken. Det gikk heldigvis bra, men det var veldig greit å avslutte tjenesten etter 1 år.
Da flyet lettet fra Kabul 10. juni 2013 var det som å slippe lufta ut av en ballong, og først da merket jeg at det hadde vært et krevende år. Jeg ville imidlertid aldri vært året i Afghanistan og UNAMA foruten.
Jobb i dag: Pensjonert fra Forsvaret. -
Statsviter med eget konsulentforetak innen Forsvars- og sikkerhetspolitikk – Arve H. Lauritzen Consulting