Jeg jobbet som informasjonssjef i Hærens transformasjons- og doktrinekommando, og ønsket erfaring fra internasjonale operasjoner. Som langt over gjennomsnittet interessert i internasjonal politikk, var det både fristende og relevant da muligheten som presseoffiser i Tsjad bød seg. I Tsjad var min jobb å selge inn saker om det vi drev med, til norske og internasjonale medier, og samtidig dokumentere arbeidet vårt. Jeg tok dessuten imot journalister og laget opplegg for dem.
Da jeg kom til leiren i Abéché, som lå midt i ørkenen, var det første som slo meg hvor øde alt var. Det var bare blikkskur, og det fantes så godt som ingen butikker. Senere tjenestegjorde jeg i Mazar-e Sharif i Afghanistan, og det var rene New York City sammenlignet med Abéché. Vi var rundt 150 nordmenn som bodde sammen i en del av en større FN-leir. Ellers i leiren bodde folk fra blant annet Russland, Nepal og Bangladesh. Det var utrolig spennende å plutselig skulle jobbe med og forholde seg til folk fra andre land med så ulike kulturer. Læringskurven var enormt bratt.
Livet i leiren var bra, du får rutiner der som alle andre steder. Det var havregrøt til frokost, så jobb og trening på fritida. Det var veldig varmt, og selv med kjøleanlegg kunne det fort bli 30 grader på kontoret. En kom seg aldri unna varmen. Samholdet mellom oss norske var utrolig bra, og vi feiret både jul, nyttår og påske sammen på norsk vis.
Vi fikk god kontakt med lokalbefolkningen i Abéché by. På grunn av sikkerhetssituasjonen var det lettere å bevege seg fritt rundt i Tsjad enn det var i Afghanistan. I Tsjad ble vi sett på som folk som gjorde noe godt, siden vi drev sykehus og brønnboring. Det som gjorde mest inntrykk på meg var alle de blide folkene. Så smilende, lekne og livsglade. Men det var også sterkt å se hvor hardt særlig kvinner og barn jobbet for å overleve.
Jeg hadde det utrolig bra i Tsjad. Med en mastergrad i sikkerhetspolitikk fra London trodde jeg at jeg visste litt om hvordan verden der ute fungerte. Det gjorde jeg ikke. I løpet av oppholdet fikk jeg raskt lære hvordan ting virkelig er, og jeg fikk kunnskap jeg ellers aldri ville fått.
Tjenesten fikk meg også til å forstå hvor heldige vi er som er født i Norge, særlig når det kommer til alle mulighetene vi har. Jeg har lært meg å ikke ta noe for gitt, og å sette pris på de små tingene i hverdagen.