Internasjonale operasjoner har utvilsomt preget livet mitt

Det jeg husker best var møtet med geriljagruppen som hadde holdt til ved Tajumulco – den høyeste vulkanen i Guatemala. Under borgerkrigen hadde de hatt baser i åssiden. De hadde derfor minelagt stiene som førte til basene. Jobben min var å sjekke at minene ble gravd opp og destruert. Jeg lærte fryktelig mye av dem. Det var indianere som hadde levd der i årevis, og det var veldig interessant å følge etter dem i jungelen og prate ved leirbålet om kvelden. De fortalte om hvordan de hadde overlevd og hvordan de så på verden. Det var fascinerende å se de gamle bøkene og tunge skrivemaskinene de hadde båret opp i basene i fjellsiden.

Jobben min var å sjekke at minene ble gravd opp og destruert.

Jeg var interessert i Latin-Amerika, og så på operasjonen i Guatemala som en god erfaring. Også var det litt stas å bli sendt ut som 26 år gammel kaptein. Jeg tror jeg var den yngste norske militære observatøren noensinne. Jeg ble kontaktet mens jeg tjenestegjorde i IFOR, fordi jeg var en av få norske offiserer som kunne spansk. Da hadde jeg tjenestegjort på Balkan i halvannet år.

Jeg hadde faktisk vært i Guatemala tidligere. I 1992 tok jeg språkkurs der, og reiste deretter noen uker i Mellom-Amerika. Fem år senere var imidlertid spansken blitt rusten, men jeg kom meg gjennom det obligatoriske spåkurset.

Jeg ble plassert i hovedkvarteret i Guatemala City der jeg skulle jobbe med MINUGUAs operasjoner (G3). Men det var lite å gjøre. Det var nemlig to regionale hovedkvarter som tok seg av de fleste daglige operasjonene. Vår jobb var derfor stort sett å godkjenne, og bli informert om, disse. Siden vi måtte være på jobb før sjefen, og ikke gå hjem før sjefen, kunne det bli ganske lange og kjedelige dager på kontoret. Jeg meldte meg derfor umiddelbart frivillig så fort det kom en sjanse for å reise ut i felt.

I Latin-Amerika betyr både alder og rang mer enn i Norge. Jeg måtte derfor jobbe mer enn jeg var vant til for å bli akseptert.

Selv om jeg var kjent med kulturen fra tidligere, var det en god erfaring å være en ung kaptein i Guatemala. I Latin-Amerika betyr både alder og rang mer enn i Norge. Jeg måtte derfor jobbe mer enn jeg var vant til for å bli akseptert.

I tillegg til å få frisket opp spansken har oppholdet i Guatemala – sammen med de andre utenlandsoppholdene jeg har vært med på – bidratt til å forme meg. Internasjonale operasjoner har utvilsomt preget livet mitt, både personlig og profesjonelt. Jeg hadde for eksempel aldri fått jobbene i Etterretningstjenesten og Norsk Utenrikspolitisk Institutt uten disse erfaringene. Min første kone møtte jeg da jeg tjenestegjorde i Ungarn. Min nåværende kone møtte jeg på et beredskapskurs for Flyktninghjelpen – et kurs jeg aldri ville deltatt på hvis det ikke var for bakgrunnen min fra Forsvaret.

Jeg har vært ute i åtte kontingenter i ulike misjoner på Balkan. Det som var uvanlig i Guatemala var at vi hadde nok folk og nok ressurser fra start. Og ikke minst at vi gjennomførte operasjonen etter tidsplanen.

Utreise: februar 1997

Hjemreise: mai 1997