Jeg skriver min historie,fordi jeg er en av de som kom tilbake i live.
Jeg ble truffet av en granatsplint bak venstre øre,som igjen forårsaket minne tap og mange år med frafall fra det jeg trodde skulle bli livet.
Jeg er ikke bitter idag,men takknemlig tross alt for at jeg lever, redusert selvfølgelig fordi splinten traff lillehjernen,minnesentret og forårsaket en del uvanlige hendelser.
Jeg er tross alt glad for at jeg fikk delta og redde liv i en særdeles vanskelig tid for alle på Balkan, og deres lidelser er tross alt tatt i betraktning større.
Jeg ble truffet som nevnt av en granatsplint som forårsaket minne tap, så jeg vet ikke om jeg var den eneste som ble skadet ved denne OP.
Jeg er også glad hvis noen som kjenner meg eller var der,kunne ta kontakt, det hadde under lettet for meg. Jeg ble takket, av han jeg reddet, han kom til Norge også.
Jeg skjønte først ikke hvem han var, på grunn av minnetapet, men flere år senere ved noe restituering, fikk jeg ett minne bildet tilbake der han er med,vi reddet han,jeg og mitt team,selv vet jeg ikke om jeg ble båret ut,eller dro ved egen kapasitet til ribb båtene vi var i.
Uansett mener jeg at det var verdt å være med å redde liv,under slike uheldige omstendigheter og at det nytter å gjøre en innsats for andre,både i krig og i fredstid. For meg ble det en forandring av livet og min helse,men jeg angrer det ikke at jeg fikk muligheten å bidra. Jeg hadde bare uflaks.