Lite visste jeg at jeg skulle sitte på en saudiarabisk øy i Rødehavet og skrive brev til Itjenestefornorge. Jeg sitter nå på Tiran Island med utsikt over til Saudi-Arabia, Sinai-halvøya og Tiranstredet mellom disse landene, hvor det er viktig og travel trafikk av tankskip inn til Akababukta.
Jeg reiste ned hit i starten av januar, så utrolig nok har jeg vært her i ti måneder allerede. Ikke en dag er lik den andre, så det er spennende, og tiden flyr.
La meg spole litt tilbake og fortelle om hvor jeg jobber, og hva jeg jobber med. Jeg er liaisonoffiser i MFO: Multinational Force and Observers. Dette er en internasjonal fredsbevarende styrke som opererer i og rundt Sinai-halvøya i Egypt. MFO er en uavhengig internasjonal organisasjon, som driver fredsbevarende arbeid mellom Israel og Egypt, i henhold til fredsavtalen mellom de to landene som ble signert 3. august 1981. MFO ble etablert for å overvåke iverksettelsen av Camp David-avtalen mellom Egypt og Israel. Fredsavtalen ble undertegnet 17. september 1978 og FN ble forespurt om å bidra med en fredsbevarende styrke i Sinai. Dette strandet i Sikkerhetsrådet, da Sovjetunionen truet med veto. I stedet ble Egypt, Israel og USA enig om å etablere en selvstendig organisasjon for å ivareta oppgavene og Multinational Force and Observers ble etablert. MFO har hovedkvarter i Roma, der generalsekretæren holder til, og regionkontor i Kairo og Tel Aviv.
Styrken var operativ fra 25. april 1982. Samtidig startet Israel sin tilbaketrekning fra Sinai. MFOs første militære sjef var den norske generalløytnant Fredrik Bull-Hansen. 13 land bidrar til MFO. Disse er Australia, Canada, Colombia, Fiji, Frankrike, Italia, Japan, New Zealand, Norge, Storbritannia, Tsjekkia, Uruguay og USA.
MFO skal med andre ord sørge for at avtalen overholdes, dette gjør vi ved å observere, verifisere og rapportere OVR både fra luft, sjø og land. Vi patruljerer hele Sinai-halvøya med kjøretøy, i lufta patruljerer både UH-60 Blackhawk, C-12 og CASA. For å sikre fri navigasjon gjennom Tiranstredet og Akababukta, patruljerer en italiensk styrke på tre skip i stredet mellom Egypt og Saudi-Arabia.
Som liaisonoffiser er det min oppgave å fasilitere slik at all ferdsel for de involverte og støttespillere til fredsavtalen går så sømløst som mulig. Jeg jobber i et multinasjonalt team med representanter fra Egypt, USA, Canada, Italia, Fiji, Japan, Frankrike, New Zealand og Australia.
Jeg startet på brevet til dere ute på Tiran Island hvor jeg er med på resupply av overvåkningsstyrken. Vi har et lag som er stasjonert der ute to uker av gangen. De får etterforsyninger en gang i uken, og siden dette er i Saudi-Arabia er jeg som liasonoffiser med ut sammen med egyptisk liason for å bistå tollmyndighetene.
Og nå sitter jeg altså og skriver videre på brevet til dere. Nå er jeg en av mange som er benket sammen inni en tsjekkisk CASA som likner et mini Hercules C-130 militært transportfly. Vi er vel rundt 47 personer her i dag. Dette er liksom «bussen» mellom sør- og nord-leiren. Den går to ganger i uka og tar bare 50 minutter. Jeg var heldig å få fly helikopter UH-60 Blackhawk opp. Det tok over to timers flytid, samt ned midtveis for å fylle drivstoff. Men likevel en fantastisk tur, da vi flyr lavere og vi får se naturen, ja til og med ville kameler fikk vi øye på.
Jeg var i North Camp en uke hvor jeg bisto liaisongruppen der oppe. Jeg var blant annet ute til RS1 Remote Site 1 som er en av grense-passeringene mellom Sinai og Israel. Jeg kjørte med colombianerne som har styrkebeskyttelse og sørger for sikkerheten på alle konvoier og kjøreoppdrag. Det er godt å være i North Camp, her føler man at man er på mission. Her er situasjonen noe mer spent, da det opererer elementer av IS og Wilayat Sinai WS som er en gren av IS.
Anṣār Bayt al-Maqdis ABM, som betyr «Supporters of the Holy House», var en jihadistisk, ekstremistisk militant gruppe som var knyttet til al-Qaida fra 2011 til 2014. Den opererte på Sinai-halvøya, fokuserte innsatsen på Egypt og gassrørledningen til Jordan, med en håndfull angrep rettet mot Israel.
Etter at den tidligere egyptiske presidenten Mohamed Morsi ble avsatt i det egyptiske statskuppet i 2013, begynte Egypt en nedbryting av jihadistgrupper på Sinai og andre steder. Flere jihadistgrupper intensiverte sin angrepskampanje mot egyptiske sikkerhetsstyrker i nord. Noe som resulterte i at MFO Force Commander, hans stab og mye av MFO-styrken flyttet fra nord-leiren til sør-leiren.
I november 2014 oppløste ABM sin lojalitet til Al-Qaida og lovet troskap til Abu Bakr al-Baghdadi, lederen av Den islamske staten IS. De adopterte navnet Sinai-provinsen Wilayah Sīnāʼ og hevdet å være en gren av IS. Egyptiske myndigheter har forsøkt å gjenopprette sin tilstedeværelse på Sinai gjennom både politiske og militære tiltak. Det er merkbart at det er noen uroligheter, da vi hører og ser nedslag og skyting, men det er lite i nærheten av leiren og intet er rettet mot MFO.
I nord har jeg nytt «kaldere» temperaturer. Det vil si rundt 25 grader i stedet for 35 grader, noe som er nydelig. I nord er det også mer vegetasjon og dyreliv, som jeg nyter på løpetur med australierne sin hund Roo som i Kangoroo Han leder meg til harer, fugler, katter og er svært interessert i sauene som holder hus hos den egyptiske militære posisjonen like utenfor leirgjerdet. En runde rundt perimeteret/leirgjerdet er åtte kilometer med flatt terreng. Her satt en colombianer ny MFO-rekord på det norske marsjmerket som jeg arrangerte i mars i år. Han løp på to timer og 39 minutter. Det er høy aktivitet her med mange arrangementer. Vi har arrangert den norske Tremila to ganger i North Camp og en gang i South Camp i løpet av mitt år her. Jeg har også fått være med teamet fra Uruguay på Force Skills Competition, og vi klarte å scramble sammen to all female teams til Force Fitness Competition.
Treningsforholdene er supre; vi har alle muligheter: stor hall til basketball, fotball, volleyball, badminton, en squashhall, utendørs tennisbane og basketballbane, utegym, vektrom både ute og inne, spinningrom og cardiorom, løperunde på 3,2 kilometer i South Camp og 8 kilometer i North Camp. South Camp har egen strand og North Camp har badebasseng.
Nå er jeg altså på vei tilbake til varmen i Sharm el-Sheik. Her i Sharm har jeg eget rom og bad. Det er i en todelt kontainer og den andre norske majoren er min nabo. I gata vår bor vi tolv personer representert fra Italia, Australia, New Zealand og to norske. Vi har det veldig trivelig sammen, med dugnad, hagearbeid, trening, gitarspill, sang og vin på terrassen vår som vi kaller The Patio of the Camel Boulevard. Gata vår har fått navnet The Camel Boulevard, da vi har en kamel i finér ved inngangen til gata.
Vi har eget bibliotek, to kapell, sykestue, butikk PX, fysioterapi, postkontor, frisør, vaskeri, skredder og alt er gratis bare frisøren som koster 30 kroner klippen. Det er virkelig ikke til å tro. Maten er også helt fantastisk; her kan man spise hamburger hver dag, eller salater. Her er noe for alle; varmretter, grønnsaker, frukt til hvert måltid. Det er jammen bra at idrettsfasilitetene er så gode.
Etter at jeg kom hit, er også covid-restriksjonene hevet, så nå er det lov å dra ut av leiren etter jobb. Vi kan for eksempel dra en tur til gamlebyen, dra på dykkertur eller snorkletur, shoppingsenter, eller på kaffe- og restaurantbesøk.
Jeg må innrømme at jeg ikke trenger leave når jeg bor på et så fantastisk sted og kan svømme med gule, blå og grønne fisk hver dag, og jobber sammen med dyktige kollegaer fra 13 forskjellige nasjoner. Denne misjonen er en unik mulighet til å få jobbe integrert med så mange nasjoner. Her får en venner for livet, fra andre siden av kloden.